mandag 18. oktober 2010

Taken

When I was 8, I got kidnapped. I never saw my family again. Well, technically it was the day before my eight birthday, on the last day of school.
I was short for my age, though not particularly skinny. That was soon to change. My abductor was italian, but sometimes spoke in english as well. Before I was taken I'd never heard italian, so I nevr knew for sure that that was what he spoke. As I could understand the odd word of his english, I just figured I didn't speak english very well. Which was true of course, I only knew some because I kept asking anyone who would answer what different words meant. People soon got fed up, so I stopped asking. I'd always been good with languages though, and was one of the first in our class to crack the reading code when we got our first proper reading book. However, I didn't understand what a man who didn't speak norwegian was doing in Norway. At least I don't think he understood, he never answered me in a language I understood, norwegian being the only one of course.
I was reported missing the very same day. The police, and later volunteers searched the entire forest by my school. I sometimes used to walk through it on my way home if I wasn't in a rush. Which I certainly wasn't that day. It was 20 june 1997, and I'd just finished the last day of school before summer. I sometimes wonder how things would have turned out if I hadn't walked through the forest that day. There was no point searching the forest of course. By the time I was reported missing I were nowhere near that forest, although I cannot know that for sure, me being unconscious at the time, but I was either in the back of a van or locked up in a basement somewhere. A basement I would be stuck in for the next 3 months. I only know about the van because I was still conscious when he put me in the back of it. I distinctly remember a needle, but that is all. Next thing I know I'm in a dark basement, having no idea how far we'd driven or where we were. Not that it would have made a difference knowing how far we'd gone, I never was very good with geography and never paid attention when we were driving anywhere, so I probably wouldn't have been able to guess where we'd ended up.

The first couple of days I was sure I'd be rescued. After all, every child ever kidnapped on TV was rescued by a team of very clever FBI agents. Usually one of them would be a pretty woman. Later I was not so sure. I soon lost track of what day it was or how long I'd been there. In the beginning I'd get 3 meals a day. Usually bread with cheese. I never really liked cheese, but soon learned to eat it, otherwise I'd get a beating. Some days I had to go without food. On days like these I'd fill up on water, although that meant I'd be constantly running to the toilet. However that was better than feeling comletly empty. I'd often fall asleep from exhaustion, and I'd sometimes think about my little brother. He was only 3 year old when I was taken, and I wondered if he'd remember me. I was never worried about my parents forgetting me. 'Cause adults don't forget people as fast as children do. At least that's what I thought.

onsdag 1. september 2010

Weird films

I'm not sure we're meant to understand them, but they get you thinking. I guess that's what makes me like them so much. The mystery that's the human mind. Who's claiming to know humans anyway? We're all fucked up. If one cannot understand oneself, how is anyone meant to understand? What is understanding anyway? Is it knowing what people are feeling/thinking? Or is it knowing why they feelthat way/think that? Does anyone know at all? Sometimes people seem to know what you're thinking. But maybe it just seems that way because you want them to know. A subconscious wish to be understood without telling anything. Maybe just having them know, without wanting them to do anything about it is what we want. 'Cause who can change the past anyway?

onsdag 28. juli 2010

Også kom storken...

Det flyter med babyer. Det er faktisk blitt slik at de fleste jeg kjenner som nettopp har fått barn er yngre enn meg. Personlig så kan jeg ikke tenke meg å få barn anytime soon. Hva er greia? Okei, ungen får ikke gamle foreldre når han/hun vokser opp, men er det egentlig en fordel? Skal noen som knapt har blitt voksne selv være i stand til å ta seg av et barn, og oppdra det til å bli et godt menneske?
Selvfølgelig er det unntak, noen takler det å bli foreldre som ung veldig bra, men er det egentlig noe å trakte etter? Det går ann å vente et par år...
No entendiendo

tirsdag 1. juni 2010

I want to scream!

Her pakkes det for full maskin. Eller nei, det gjør det ikke. Jeg har pakket de tingene som definitivt ikke skal være med hjem i sommer. Nå tenker jeg at jeg skal fordele klærne mine i ja, nei og "hvis det er plass" bunker. Oh the joy...

mandag 22. februar 2010

Just dive

I wish I was a unicorn, so that I could fly away
No need to come back, free like a bird

It's just one of those days

søndag 17. januar 2010

Just beat it

Sometimes crying is a good thing, sometimes it helps.
But if it happened more than 6 months ago, there's no point crying yourself to sleep.
So why then, can I not let it go?

mandag 4. januar 2010

Barbie's full name is Barbara Millicent Roberts

Nyttig informasjon ikke sant? Nei? Men litt morsomt er det jo å vite litt sånn rare fakta.

Andre fakta i samme kategori:
  • Kyr kan gå opp trapper, men ikke ned
  • Google skulle egentlig hete "backrub"
  • Det største maleriet på jorda er et 72437 kvadratmeter stort smilefjes
  • Verdens korteste krig varte i 38 minutter
  • En kakerlakk kan leve opptil 9 dager uten hode sitt
  • Elvis var naturlig blond
  • Griser svetter ikke
  • Ketshup ble solgt som medisin i 1830 årene

Flere artige men unyttige fakta finner du her

torsdag 31. desember 2009

Lay your hands on me

1.Put Your iTunes, iPod or media library on shuffle
2. For each question, press the next button to get your answer.
3. You must write down the name of the song no matter how silly it sounds!
4. Put any comments in brackets after the song name.
5. Tag at least 10 friends.
6. Anyone tagged has to do the same, because fun pointlessness spreads like a virus.



If someone says, “Is this okay?” You say?
Illegal

How would you describe yourself?
Don't go knockin' on my door (lol)

What do you like in a guy/girl?
Let love lead the way

How do you feel today?
You're the storm

What is your life’s purpose?
Who do you think you are

What's your motto?
Down the street to 301

What do your friends think of you?
Open your heart

What do you think of your parents?
Daddy's car

What do you think about very often?
Bottle of jesus (ehm, okay.....)

What is 2 + 2?
Contagious

What do you think of your best friend?
Round round (???)

What do you think of the person you like?
Valerie (once again: ???)

What is your life story?
Just friends

What do you want to be when you grow up?
Love comes (???)

What do you think of when you see the person you like?
Luther played the boogie (haha)

What will you dance to at your wedding?
If I don't have you

What will they play at your funeral?
Hodet over vannet (Head above water)

What is your hobby/interest?
2 become 1

What is your biggest fear?
Sunshine (or not)

What is your biggest secret?
Whose bed have your boots been under? (not quite)

What do you think of your friends?
When Susannah cries

What will you post this as?
Lay your hands on me

lørdag 19. desember 2009

Just in case liksom

Jeg åpner vinduet, stikker hodet ut for å se om mine foreldre har gjort det samme. Det har de, altså åpnet vinduet. Jeg lukker mitt, det er for kaldt. Facebook er tregt. Jeg skal bare sjekke kommentaren på en wall-post. Jeg vet egentlig hva det står. Det er jo begrenset hva man kan kommentere på "Gratulerer med dagen=)". Hun kunne ikke like gjerne sagt, "jo, takk det samme", det var jo ikke god jul jeg sa. Jeg sjekker likevel, folk overasker jo stadig.

The plastics have come to town

Jeg tenker at hun sikkert er penere uten sminke. Ikke det at sminken gjør henne direkte stygg, men det ser ikke så veldig naturlig ut. Hun har platinablondt hår. Hun har sikkert brukt rettetang. Hun har trange jeans og stor boblejakke, for det har alle de kule kidsa. Så hva er greia med ti lag brunkrem? De fleste legger nok ikke merke til annet. Hun er sikkert penere uten sminke, jeg håper det.

lørdag 12. desember 2009

You know you're in Norfolk when...

  • ...there are more speed cameras than anywhere else in the country
  • ...you get overtaken in the 30mph-zone
  • ...you're almost the only one using the car's indicators
  • ...people drive in 60mph on tiny roads with no clear sight around the corner and there is not enough space to meet another car
  • ...you are about the only one not speeding
  • ...you can't understand what half the people say because they're mumbling
  • ...there's a Tesco around every corner

Some road observations:

  • About half the cars to overtake you are black
  • The only cars you driving slower than you are lorries or driven by people talking on the phone, lighting a cigarette or people over 60 years old
  • Some people drive in 40mph in the 60-zone and 60mph in the 40-zone....

I've been to Fakenham, and I love everything except the other drivers.

lørdag 17. oktober 2009

Å reise

Noen ganger tenkr jeg at det hadde vært mye enklere å gi opp. Reise til et annet sted. Forlate alle som tror de kjenner deg. Bli en ny person, man kan være hvem man vil. Kanskje er det det jeg liker med nye plasser, man får liksom starte på nytt. Ingen vet om den gangen i 8. klasse da du dret deg ut, ingen vet at du egentlig ikke snakker med folk. Det er ingen som vet hvorfor du er litt tilbakeholden. Ingen kjenner deg og det er befriende. Men noen ganger er det litt godt at de vet hva du tenker, at du ikke trenger å si noe, de vet det likevel. Det er en vanskelig balanse det der. Tenk å kunne reise...

fredag 9. oktober 2009

Long time, no see

Etter en lang (ufrivillig) bloggpause er jeg endelig tilbake. Mye har skjedd, blant annet har jeg returnert til Aberystwyth :)
Jeg har lært at London, Heathrow er en fantastisk kjedelig flyplass. Jeg tilbrakte nemlig 6(!) timer der da jeg skulle tilbake til Aber. Grunnen til bloggpausen er i hovedsak mangel på internett, innflytting og registrering. Også har jeg kjøpt bil :) Får ikke hente den før forsikringen går i orden, men det blir ikke lenge til, men først skal vi gjøre byen utrygg. Snakkes...

mandag 21. september 2009

...

She walked past him without noticing. He looked at her, cuursing under his breath. Why did she have to be here? It would not end well, he felt it, an icy feeling in his stomach. He watched her as she approached her friend at the bar. He looked around the room, spotting trouble at once. The guy looked and smelt like trouble (although he could not actually smell him). He approached Analeigh and Juliet, whom had clearly not seen him coming. He felt his muscles tensing up, wanting to interfere, at the same time knowing it would not be appriciated. Analeigh had noticed him now, gesturing to Juliet that they should move, the music much too loud for talking. He felt his intestines squirm as the guy followed them. The girls had stopped now, talking to some girls they knew. They were hugging and smiling. he couldn't help thinking how pretty she was when she smiled, her green eyes shining even more brightly. The guy had stopped too, but was watching them still, looking like he didn't want any attention drawn to himself. A waste of time obviously, being the only guy in here not wearing jeans and a t-shirt. His leather jacket standing out more than his behaviour. Also, he was by far the oldest guy in here, well maybe except the barman, Mr. Rose, who would turn 55 next wednesday. He looked around again, Analeigh and Juliet leaving the other girls and heading for the toilets. What was it with girls anyway, going to the toilet every 10 minutes? Was the girls toilets so much more interesting than the gents?

onsdag 16. september 2009

Svimmel

Alt er uklart. Du reiser deg, men vakler. Kroppen skjelver. All energien er borte, all kraften brukt opp. Musklene arbeider ikke som de skal og du må anstrenge deg for å reise deg opp. Du er svimmel. På en god måte. Gleden starter i magen, du smiler til et mindre pent speilbilde. Svetten siler. Du har tatt den helt ut, og det er herlig.

tirsdag 15. september 2009

Karbonadedamen

Karbonadedamen er godt voksen (men det skulle man ikke tro). Hun er på fjelltur med sin mor. Ved ankomst etter tildeling av rom:
Karbonadedamen: -Mamma, kan ikke du kjøpe en pepsi til meg?
Se for deg en femåring som syter, og så ser du for deg en voksen dame som gjør det samme. Ikke veldig sjarmerende...
I dag serveres det fisk på Jøldalshytta. Karbonadedamen spiser ikke fisk. Kokken må lage karbonader. Karbonadedamen får karbonader, hjemmelagde fancy karbonader. Hun vil ha ketchup og jeg slår henne i hodet med en kjevle ,så det får hun. Hun surmuler hele middagen til tross for at hun får spesialbehandling. Da synes jeg den 12-årige gutten som sa "nam" da jeg kom med salaten og som smakte på alt han ble servert var mye voksnere.

mandag 14. september 2009

I'm back

Da har jeg også kommet meg ned til sivilisasjonen. Her er en liten oversikt over hva jeg har gjort siden sist:
  • Opplevd kulde type dongeribukse-under-joggebukse-og-t-skjorte-under fleece-under-hettegenser-kaldt
  • Besteget Trollhetta
  • Vært med og satt ut garn
  • Gjort opp fisk
  • Opplevd at tiden går fort samtidig som den går sakte
  • Møtt Karbonadedamen (mer senere)
  • Stoppet i rutinekontroll av politiet. Null i promille selvsagt ;)
  • Opplevd å få besøk av traktor kl 23:50
  • Trent til jeg ble svimmel
  • Tegnet en stygg hest
  • Lært nye uttrykk som;

-Hurtiggrøting

-Kongrokailln (aka spiderman)

-Persille=golfbanestrø

  • Funnet skilt til "Fjellheim"
  • Fulgt skiltet mot "Fjellheim"
  • Lest en barnebok kalt "Uglen som var redd for mørket" av Jill Tomlinson
  • Besteget Geithetta
  • Snakket engelsk med en spanjol
  • Lest Harry Potter bok 3-6
  • Falt ned trappa

søndag 16. august 2009

See you later

Bloggen kommer ikke til å bli oppdatert de nste 4 ukene da jeg skal jobbe på Jøldalshytta. tviler på at de har internett der.
Snakkes.

lørdag 15. august 2009

Gullkorn fra Ikea

Som så ofte på denne toden av året kryr det av studenter på Ikea. I dag ble jeg vitne til noen som tydeligvis var ute og shoppet til leilighet for første gang.

En gutt står og ser på noen mindre pene stoltrekk til jentas(kjæresten?) store misnøye.
G: Disse var jo fine!?
J:Mhm, men da må du finne matchende gardiner også...
Lettere fortvilt. G: Hvorfor sier du sånt???
Jeg tror ikke jenta likte de stoltrekkene jeg.

To kompiser var og kjøpte ting til han enes leilighet.
G1: Har du tatt mål da?
G2: Nei (ganske raskt, som om det var det dummeste han hadde hørt), tar det på øyemål...


Forøvrig så har jeg kjøpt planlegger og Comso i dag, også blir det Harry Potter for andre gang i kveld, så da er man fornøyd :)

tirsdag 11. august 2009

Når skoen ikke passer...

...er det ikke fordi du bruker en unormal skostørrelse, men fordi resten av Trondheims befolkning også bruker samme størrelse.

Har i løpet av de siste dagene vært innom alle skobutikkene i Trondheim. Må nemlig ha sorte sko som er gode å gå i til jeg skal jobbe på Jøldalshytta senere i sommer. Utrolig nok fant jeg ikke ett eneste par som var passe, gode og gå i og som ikke kostet en formue på hverken første eller andre forsøk. Fant heldigvis ett stygt par (jeg er vel antagligvis den eneste som synes det, jeg liker ikke sko) som får gjøre nytten.
Det lønner seg visst å ha mikroskopiske eller gigantiske føtter når man skal kjøpe (billige) sko.

Jeg HATER skoshopping!

søndag 9. august 2009

Fakta om isbjørnen og Pan redder gutten

Jeg fant fortellingsboka mi fra 1. og 3. klasse i Åfjord. Her kommer to fortellinger jeg skrev i 3.klasse minus alle skrivefeilene.
--------------------------------------------------------
Pan redder gutten
(egentlig en tegneserie)
Han gikk over isen og plutselig skjer det noe.
Han faller i vannet.
Pan hører ropet.
Han prøver å komme op på et isflak.
Pan får Syver opp på isen. Så springer Pan etter hjelp.
Pan tar og henter tante. Hun henter en mann med et pledd.
Fem dager etter dør Pan.

---------------------------------------------------------
Fakta om Isbjørnen
De fleste isbjørner lever alene og vandrer over snø og isflak på utkikk etter mat. Det de spiser mest av er sel. Selen har laget et pustehull i isen. Isbjørnen venter ved hullet og fanger selen når den dukker opp for å få luft. Isbjørnen er fullstendig dekket av en hvit pels som gjør at den ikker er så lett å få øye på mot isen og snøen. Isbjørnen har pels under potene. Da kan den gå eller løpe over snøen og isen uten å miste fotfestet når det er glatt. I november eller desember graver isbjørnhunnen et dypt hull i snøen. Det er hiet hennes. Etter en måned eller to føder hun to eller tre unger og de sover sammen med henne i hiet.
----------------------------------------------------------

onsdag 5. august 2009

Flauser

Opp gjennom tiden har det blitt en del flauser der man sier noe som ikke ble helt rett. Her er et par fra kjentfolk:

*På nyleid hytte. Mamma:" De har jo fuglepisker her også jo!". Jeg: "Ehm, fuglepisker?". M: Ja, oppå der" peker på veggen. J: "Du mener fluesmekker?"
*Mandy looking disgusted at her bread roll: what is this black thing? Me: Probably some stuff left from the oven. Mandy: Why has it been in the oven?..... Me: ehm, you don't want to eat dough though do you?
*Maddie: Wow, you have brainflakes...? Is that why you are so smart? Me: You mean branflakes.....?
*Mandy handing a ten pound note to the cashier (thinking it was her card): "can I have a ten pound cashback as well?
*Mandy: "I'm eating the ice" In response to a barlady asking if she had finished her baileys so she could take the glass away.

torsdag 30. juli 2009

Et tilbakeblikk

Jeg lette etter fortellingsboken vi hadde på barneskolen, og da fant jeg mye rart. Her er et lite utdrag fra hvor dårlig jeg var i engelsk i 5. klassen :
  • I was dont on camp in year
  • Mi broder was der too
  • Rakesh is tidying his golw
  • Why did the pilgrims leave England? They wanted to have a holiday(.....haha)
  • Tara, Erika, Andrew and Rakech have found an old skatt. They take it to the mussem.

Husker du Regnereisen? Matematikkboka med Tom og Trulte? Da lærte vi pluss og sånt vet du. Det var før vi fikk bruke kalkulator, og jeg var kjempeflink i hoderegning (sistnevnte gikk forøvrig over). Også var det trekk strak fra prikk til prikk, Vi trener og Prøv deg. Det var så fint med matte på den tiden. Da fikk man klistremerke om man hadde alt riktig.

I tegneboken min var det mange tegninger av hester. Blandt annet et at meg og Sandeman som hopper et lite kryss. På tegningen hadde vi nettopp hoppet en mur som var mer enn dobbelt så stor som hesten....

Noen ganger så tenker jeg at alt var så mye emklere på barneskolen. Jeg er vel ikke den eneste.

onsdag 29. juli 2009

The attack of Sasha...

So then she walked into the muscle function class. All tall in her boots and skinny jeans, with a leather jacket as a bonus. Her brown hair in perfect curls and a perfectly tanned face. “Is M here?” she asked the teacher. “I’m sorry; this is a big class, so I don’t know every single face in here”. She glanced out over the class to see if anyone else knew M, and so they did, but M was shaking her head quickly signalling that she was not there, or at least that she did not want to be recognised.
The woman suddenly smiled satisfyingly and turned to a blond girl: “you’re M right?”.
M turned to her and put on a confused look, “do I know you?”.
“Oh, I’m sorry, I haven’t introduced myself have I… laughs… my name is Sasha I’m your dad’s fiancé”
“Good for you, although, the ring will loose its shine”
“Well well, he told me you’d be a smartass, why don’t you just come with me”
“Well, the thing is you see, this is not a good time, if you haven’t noticed I’m in a lecture right now…”
“Oh, I’m sure your teacher won’t mind you skipping this one class, you have your dad’s permission you know”
“It hasn’t occurred to you has it, that maybe I don’t want to talk to you…? And after all, I don’t have a dad, not even on paper, only in the most biological sense.”
“You know that’s not true darling, your dad adores you, you know that”.
“Of course he does, in the most your-so-cute-I-must-kill-you kind of way”. M standing up now.
“Why don’t you just come with me and we’ll discuss this outside, huh?”
“You can go outside, I’m staying here”.
“Do I have to bring out my gun?”
Putting on a fake smile M replied: “Whatever makes you happy”
Sasha taken aback by this slowly pulls out her gun and put it in M’s direction. “You come with me or I’ll shoot you!” M makes her way towards Sasha trying not to step on too many of her classmates feet or fall over for that matter.
“Oh, you know that’d upset him don’t you” M replies sarcastically. “After all, he wants the pleasure of that himself, and you know, going against him on that is worse than working with the police to imprison him, so… I dare you!”
Sasha now sending M into the wall and putting the gun up in her face. “You are really annoying and slightly illusional aren’t you?” “Of course your dad’s not going to shoot you, we’re just going to ship you of to boarding school in Switzerland when we get married”:
“I see. He hasn’t told you has he? He has no obligations or rights when it comes to me, so that’s not necessary, and also, just so you know, you’re not going to get married, he’s going back to prison for a couple of years still, and at this rate you’re joining him love” M smiles.
“What do you mean I’m joining him? I’m just picking up his daughter…right?”
“Well, you know, the last time I checked, carrying a gun without a licence to do so was illegal…”
“But…”
“POLICE! DROP THE WEAPON!” Officer Jackson yelled as he entered the room with his team. “Step away from the girl and put the gun on the floor”.
“And what if I don’t?” Sasha asked, a bit startled and confused.
“Then we’d have to shoot you” Sasha hesitated for a minute, but slowly put the gun to the floor and stepped away from M, raising her hands for protection.

The next thing she knows, M is sinking to the floor, closing her eyes to try to calm herself. She can vaguely sense someone bending down towards her, “you okay?” M turning to look at her now, “yeah, I’m fine, I just need some air”.

tirsdag 28. juli 2009

Video Radio killed the radiostar

Vi har vel alle hatt en yndlingssang som man har blitt lei av. Verre er det når radioen "dreper" sangen. det vil si, de spiller den om igjen og om igjen til du ikke orker å høre på den mer.

Dette skjer som oftest i følgende tilfeller:
  • Du har kjøpt en cd av en artist du liker og det er ikke singelen som først kom på radio du liker best. Få uker senere er din favorittsang hele den radiohørende befolkningens favoritt og den spilles hele tiden.
  • Sangen ble en stor hit da den kom ut, nå er det ytterst få som orker å høre på den lenger, men den spilles fortsatt like ofte.
  • Du likte ikke sangen i utgangspunktet, det at den blir spilt 24/7 gjør ikke saken bedre
  • Sangen var helt ok, så begynte du (og alle andre som hører på samme radiostasjon) å like den godt, resten kan du jo gjette deg til...

Radioen har blandt annet "drept" Love Story (Taylor Swift), She's so high (Kurt Nilsen) og er godt i gang med å drepe P!nk's Sober og Please don't leave me.

Jeg har hørt for mye på Nrj på jobb...

Hvilke sanger har radioen drept for deg?

lørdag 25. juli 2009

Virkelighetsnære drømmer

Pre-edit: Har ikke skrevet på en stund da jeg har vært veldig opptatt med jobb ol, men skal bli bedre nå.
--------------------------------------------------
Da jeg bodde i Aberystwyth hadde jeg en drøm som virket veldig realistisk. Jeg drømte at jeg var på rommet mitt i 5. etasje (som forøvrig ligger rett ved sjøen) og at sjøen hadde steget til rett under vinduet mitt. Dermed var det bare min etasje som ikke var påvirket. det kom noen forbi vinduet i båt og spurte om jeg trengte hjelp, men jeg sa at det gikk fint.

Da jeg våknet måtte jeg gå bort til vinduet og sjekke om det faktisk var en drøm eller ikke :)

Har du/dere hatt en slik drøm der du ikke visste om den var virkelig eller ikke?

lørdag 18. juli 2009

Ikke lenger tenåring

Da er jeg ikke lenger regnet som tenåring. I går ble jeg 20 år.

Da jeg var mindre husker jeg at jeg tenkte at de som var 19år de var voksne, men 20 var enda mer voksent. Nå når jeg har blitt 20 er det plutselig ikke så voksent lengre. Jeg er vel ikke voksen enda? Jeg er kanskje mer voksen enn mange på min alder, men jeg føler meg likevel ikke voksen.

Er det ikke rart hvordan man forandrer mening om en ting bare fordi man har blitt eldre?

torsdag 16. juli 2009

Nothing

We start, then, with nothing, pure zero.
But this is not the nothing of negation.
For not means other than, and other is merely a synonym of the ordinal numeral second.
As such it implies a first; while the present pure zero is prior to every first.
The nothing of negation is the nothing of death, which comes second to, or after, everything.
But this pure zero is the nothing of not having been born.
There is no individual thing, no compulsion, outward nor inward, no law.
It is the germinal nothing, in which the whole universe is involved or foreshadowed.
As such, it is absolutely undefined and unlimited possibility -- boundless possibility.
There is no compulsion and no law.
It is boundless freedom.
-Charles S. Peirce, "Logic of Events" (1898)

tirsdag 14. juli 2009

Folkeopplysning

Du vet den spaken som er på venstre side av rattet på bilen din? Den som du kan vippe opp og ned og fram? Den som aktiverer blinklysene vettu... Kan ikke du ta å bruke den da?

Hver eneste gang jeg er ute og kjører så møter jeg en eller annen som ikke får til å bruke blinklysene. Kanskje er det uvitenhet (men da burde man vel strengt tatt ikke hatt lappen), men mest av alt er det latskap. Blinklysene skal brukes for å indikere til andre sjåfører (og gående som skjønner dette med blinklys) om hvor man har tenkt seg. Det spiller ingen rolle om det er i et kryss eller en rundkjøring. Kan til nød forstå at folk ikke gidder å blinke om det er påbudt sving til for eksempel høyre, men det gjør ingen skade heller. Det er bedre å blinke en gang for mye enn en gang for lite, om ikke annet lar du andre sjåfører vite at du har tenkt å gjøre noe attet enn å følge veien rett frem.

Spesielt i rundkjøringene er folk sløve. Man skal blinke seg ut av rundkjøringene. Dette er for å la andre sjåfører vite at du har tenkt å svinge deg ut, slik at de blir gjort oppmerksomme på det. Det samme gjelder feltskifte, spesielt på motorvei. Skal du skifte felt setter man på blinklys. Det å ikke bruke blinklys er både trafikkfarlig og hindrer trafikkflyten.

Bruk blinklys! Og husk; dine medtraffikkanter er ikke synske.