Å reise

Noen ganger tenkr jeg at det hadde vært mye enklere å gi opp. Reise til et annet sted. Forlate alle som tror de kjenner deg. Bli en ny person, man kan være hvem man vil. Kanskje er det det jeg liker med nye plasser, man får liksom starte på nytt. Ingen vet om den gangen i 8. klasse da du dret deg ut, ingen vet at du egentlig ikke snakker med folk. Det er ingen som vet hvorfor du er litt tilbakeholden. Ingen kjenner deg og det er befriende. Men noen ganger er det litt godt at de vet hva du tenker, at du ikke trenger å si noe, de vet det likevel. Det er en vanskelig balanse det der. Tenk å kunne reise...